Abatis (Rogna på Ringsveen)
2021
Jørn Tore Egseth
Grein fra tuntreet som knakk i stormen. Ekornskinn levert av Torkjell Mikkelsen.
10. juli — 1. august 2021
Grein fra tuntreet som knakk i stormen. Ekornskinn levert av Torkjell Mikkelsen.
Hindring. Hesjestaurer fra Ringsveen og svarttråd.
Video og lydarbeid som undersøker en av de gamle hulene nedenfor Solhøgda. Hulene ble bygget av sovjetiske krigsfanger og skulle fungere som rømningsvei for nazistene under andre verdenskrig. Arbeidet følger en skikkelse som utforsker den uferdige rømningsveien ved hjelp av fyrstikker.
Lengde: 12.50
(utdrag)
En undersøkelse av en simulering av både lys og kamera, med bruk av tegning via dataprogrammet Vectorworks.
Serie med transparente billedvever inspirert av hulas form og videoformatets repetisjon.
En musikalsk oversettelse av lyden av elektrisiteten på Ringsveen. Framført på Jacob Weidemanns trekkspill av Jørn Tore Egseth. Trekkspillkomposisjon og strømlyd ble innspilt samtidig, i èn tagning. Stol lånt fra Weidemanns atelier.
Lengde: 14:40
Nød på havet. Vevd fallskjermline.
Raier fra hogsten i vår. Sisal. Skogen ble fradelt da Anne og Jakob tok over i 1968.
Skulpturer tilpasset fasaden på Dovrestua og Maristua, kilt mellom lafteknutene. Glasurbrent steingodsleire.
Hvilende skulptur på gårdstunet. Glasurbrent steingodsleire.
Treskulptur over Maristua. Laget av furu, i tillegg til funnet laftetømmer fra det nedrivde stabburet på Ringsveen.
En robot ønsker å gjenskape bevegelsesmønsteret til et stankelbein ved å fly det rundt i en skål med vann. Stankelbeinstudie #1 inngår i en serie med arbeider hvor roboten benytter en rekke teknikker i forsøket på å reanimere et dødt stankelbein.
Arbeidet dokumenterer kompleksiteten i den lydlige informasjonen som finnes i naturen, med utgangspunkt i opptak av små bevegelser på innsiden av trær fra hogstfeltet. Biosignaler fra den gamle bjørka som Jakob Weidemann fikk fylt med sement, styrer hvordan lyden spilles av, og avgjør intensiteten og variasjonen i lydarbeidet.
Lengde: ∞
(utdrag)
foto: Vebjørn Guttormsgaard Møllberg
Til å begynne med var de sky, en mor med sine døtre. Så kom de nærmere og nærmere og
nærmere. Og reven lusker en tidlig morgen, og grevlingen passerer en mørk kveld.
Vi bodde her i et museår
Ludvig Ringsveen avlet hvite mus opp trappen i andre etasje
for å skyte en rovfugl
Vi la musen ut til reven. Det ble kattens middag.
Tamme dyr
De er ikke mer
Hestene i stallen inntok byen, kom tilbake (til landet)